Sammenhengende villmark
et restaureringsprosjekt
Som en konsekvens av bit for bit-nedbygging, industrielt skogbruk og andre menneskelige aktiviteter blir sammenhengende naturområder stadig ødelagt eller splittet opp til små, isolerte fragmenter. Restaureringsarbeid har aldri vært viktigere, og fokuset er endelig flyttet til skog.
Les sammendrag av rapporten
Nordmarka er en hotspot for en rekke truede arter som lever i gammel barskog, men like vel hogges det aktivt og hardt her året rundt. Som en konsekvens av flatehogst, planting og stadig flere kilometer med skogsbilvei blir de gjenværende gammelskogene spist opp og brutt opp til stadig mindre, isolerte fragmenter. Takket være midler fra Oslo kommune, Statsforvalteren i Oslo og Viken og Viriks legat har NOA i perioden 2017-2020 utarbeidet forslag til et landskapsøkologisk nettverk, hvor viktige gjenværende områder med gammelskog i Nordmarka igjen kan bindes sammen, gjennom bevaring og restaurering.
Storporet flammekjuke, en av Europas mest sjeldne og truede skogarter, har forbløffende nok Norges største, gjenværende populasjon i landets mest brukte friluftsområde - Oslomarka. Den, sammen med mange andre, er avhengig av skog som har fått stå i fred og som har rikelig med død ved og gamle trær. Dette er elementer som så og si har forsvunnet fra den norske skogen etter årevis med intensivt skogbruk.
Storporet flammekjuke (Pycnoporellus alboluteus), kritisk truet.
Målet med prosjektet “Sammenhengende villmark” er å gjenskape sammenheng i det fragmenterte skoglandskapet. Prinsippet går ut på å binde de artsrike områdene nord i Oslomarka sammen med de langt mer påvirkede områdene lenger sør, gjennom restaurering og en økosystembasert forvaltning. Et nettverk som binder verneområder og andre viktige skogområder sammen vil kunne fungere som spredningskorridorer for artene, og motvirke risikoen for lokal utdøing og andre negative konsekvenser av habitatødeleggelse og fragmentering.
Følgende krav er lagt til grunn for at prosjektet skal lykkes:
1. Verne/bevare den resterende gammelskogen som ikke har blitt flatehogd
2. Binde sammen verneområder og andre verdifulle skogområder som står uten formell beskyttelse, gjennom å restaurere det mellomliggende skogarealet med plantasjeskog i ulike aldersklasser til en mer naturlig tilstand.
Truede arter i skog trenger store, sammenhengende skogområder med variert skogstruktur, gamle trær store mengder død ved. Det er ikke lenger nok å bare verne isolerte fragmenter med gammelskog i et håp om at artene skal kunne overleve her på lang sikt. En kritisk terskel for arters overlevelse antas å ligge på 30% gjenværende habitat. Den er for lengst passert i Oslomarka.Ønsker du å vite mer om metodene vi har brukt i dette prosjektet? Ta kontakt på noa@noa.no.
Huldrestry (Usnea longissima), sterkt truet
Lappkjuke (Amylocystis lapponica), sårbar
Ønsker du å vite mer om metodene vi har brukt i dette prosjektet? Ta kontakt på noa@noa.no.